Jeg lurer på om det er dårlig samvittighet for noe jeg ikke har gjort som får meg til å føle meg andpusten i sjela, eller om jeg rett og slett er trøtt?
Noe plager meg. Noe gnager inni meg. Jeg klarer bare ikke sette fingeren på hva det er. Jeg ligger våken på kveldene og undrer, grubler og klør meg i hodet, men jeg får liksom ikke helt tak på hva det er. I dag sovnet jeg av også. C.R.A.P. Jeg sendte en fortvilt melding til sjefen, og glemte (i alt stresset med å pusse tenner, kle på seg, ta feil av bukse og genser, komme seg på andre siden av gata før jeg innså at adgangskortet lå igjen hjemme og ja.. jeg kan fortsette i det uendelige) helt å skrive hvem meldingen var fra - kanskje like greit? Nåja, det er ikke verdens undergang, men det er absolutt ikke det man kaller en god start på dagen heller. Alt i alt en ordentlig trøndersk shiiietdag.
Noen ganger får jeg en enorm trang til å bare forsvinne. Reise bort. Jeg skulle ønske jeg kunne trylle meg vekk. Poff, borte! Jeg har tryllestaven, den bare fungerer ikke. Jeg tror den er tom for trylling. Påfyll, noen?
Kort om ikke fullt så shiiietdårlige ting:
-jeg fikk vært med som dommer på Trondheim Open (drinkmix-konkurranse), dvs dritafull på en søndag - hvem sier vel nei til noe sånnt? Favoritt: En eller annen grønn drink som smakte herlig vannmelon... og sprit. Nam.
-masse sosialisering med gamle venninner, latter, caféturer, drikking, deling av alt fra kjærlighetsproblemer til klesvalg, jobbantrekk og gode oppskrifter på muffins.
-jeg har en nabo jeg simpelthen elsker (å hate). jeg tuller, jeg har nemlig to. De er søsken, de er ca 100 år gamle, de er så surrete og demente at de klarer seg ikke uten hverandre. Derfor er de også så ufattelig søte. Bror og søster. Damen tror alltid at jeg er hjemmehjelpen hennes, og det hender hun kjefter på meg fordi jeg ikke dukka opp dagen før, helt til jeg (nok en gang) forklarer henne at jeg kun er en vennlig nabo - ikke en glemsk hjemmehjelp.
-jeg har en finfin sang som går på repeat og gjør meg glad.
-gode dager på jobb med mer ansvar og nye utfordringer - snart (litt) mer i lønn også, hurra.
Nå er endelig magen og hodet litt bedre også, så da tenker jeg man får sovet litt. Klokka SKAL stilles på 06:00, og kroppen har bare med å adlyde og komme seg ut av senga brennkvikt i morgen tidlig. Slumring er strengt forbudt (ut uka i allefall, hurra for at det bare er to dager igjen).
onsdag 11. november 2009
fredag 6. november 2009
Frakobling
Jeg blir utrolig sliten av å være tilgjengelig hele tida, av å alltid kunne nås, i en eller annen kanal, på et eller annet vis. Vanligvis tenker jeg ikke på det, for jeg bruker det jo til min fordel. Plutselig får jeg nok, og friker bittelitt ut. Bare bittelitt altså. Ikke masse hysterisk skriking og knusing av objekter eller lignende. Jeg skrur av mobiltelefonen, drar ut kontakten i veggen og logger av.
Det er pussig hvor tilfredstillende det kan være å vite at ingen vet hvor jeg er. Kan hende jeg dro en tur til Sverige? Eller kanskje enda lengre? Kanskje jeg egentlig bare ligger under dyna, eller mest sannsynlig, kanskje jeg er ute og går et sted, noen steder? Ingen vet. Ikke jeg heller... ennå.
Tror jeg skal bruke resten av kvelden til å lese litt. Thomas Hylland-Eriksens "Øyeblikkets tyranni" har ligget på nattbordet i lang tid. Noe som er litt paradoksalt er at den handler om at tilgjengeligheten nærmer seg 100% og at det er utilgjengeligheten vi må sloss for, retten til å tenke en tanke som er lenger enn fem cm. Jeg har ennå ikke hatt tid til å sette meg ned og lese den, for jeg har det så "travelt". Jeg har ikke hatt tid til å konsentrere meg om den...
Vel, i dag er dagen.
"Slowly walking down the hall,
faster than a cannon ball."
Det er pussig hvor tilfredstillende det kan være å vite at ingen vet hvor jeg er. Kan hende jeg dro en tur til Sverige? Eller kanskje enda lengre? Kanskje jeg egentlig bare ligger under dyna, eller mest sannsynlig, kanskje jeg er ute og går et sted, noen steder? Ingen vet. Ikke jeg heller... ennå.
Tror jeg skal bruke resten av kvelden til å lese litt. Thomas Hylland-Eriksens "Øyeblikkets tyranni" har ligget på nattbordet i lang tid. Noe som er litt paradoksalt er at den handler om at tilgjengeligheten nærmer seg 100% og at det er utilgjengeligheten vi må sloss for, retten til å tenke en tanke som er lenger enn fem cm. Jeg har ennå ikke hatt tid til å sette meg ned og lese den, for jeg har det så "travelt". Jeg har ikke hatt tid til å konsentrere meg om den...
Vel, i dag er dagen.
"Slowly walking down the hall,
faster than a cannon ball."
fredag 30. oktober 2009
Forleden dag
Forleden dag
flyttet Galdhøpiggen på seg
nesten to centimeter.
Det var et tiltak
den hadde gruet seg for
en million år
minst.
-Inger Hagerup
Jeg elsker de helt små diktene til Inger Hagerup. Barneversene.
Jeg føler meg som Galdhøpiggen i dag.
Begravelsen var veldig fin. Igjen, jeg vet ikke hva jeg skal si, derfor dropper jeg liksågreit utbroderingen. Fint var det i allefall. Jeg er litt tom for både følelser og ord, muligens kroppen bare er sliten. Sånn sett var det faktisk deilig å være på jobb igjen i dag da, selv om jeg har vært en smule tiltaksløs. Godt å komme litt tilbake til hverdagen - for så å ta helg.
Stikkord for dagen er altså Galdhøpiggen. Eller skal man kalle det tiltak. Jeg startet fint med å bare sitte i ro, slappe av og spille musikk HØYT. Men så begynte huet å tenke på alt jeg skulle gjort og så ble det liksom en slik stor sak ut av det at jeg satt her og tenkte: "aaaff... tiltaaaaak - jeg gidder ikkeh!" Vaske, rydde, shine og ordne kan jeg gjøre i morgen. Eller på søndag. Søndager er fine til slikt forefallende arbeid. Men så ringte min kjære søte A og lurte på om jeg ville bli med på kjolejakt, og kvelden var reddet fra slitsomme "jeg buuuurde gjort noe annet enn å bare sitte og daffe"-tanker.
Nå er klokka mange nok, jeg tenker jeg tar meg en liten rusletur ut, kjenner på den kjølige lufta og sovner på under tre minutter når jeg kommer meg inn og under dyna.
God helg!
tirsdag 27. oktober 2009
Uforståelig
I morgen skal jeg i min tredje begravelse på to år. I fjor mistet jeg begge bestefedrene mine, og forrige mandag døde min 39 år gamle onkel. Min blide, herlige, lattermilde og alltid i godt humør-onkel. Pappas kjære lillebror. Det kom som et sjokk på alle, han døde bare tre uker etter han fikk vite han hadde kreft.
Brått og brutalt – urett og sårt.
Det er alltid sårt å miste noen man er glad i, men dette var bare ufattelig trist og utrolig meningsløst. På onsdag reiste vi utover for å se han. Jeg ville egentlig ikke bli med inn, men jeg ville ikke at pappa skulle gå inn alene heller. Det var uvirkelig å se han i kista, se kroppen hans ligge der urørlig og vite at han ikke er mer. Vi sto der lenge, litt for lenge for min del, men i ettertid er jeg glad jeg gjorde det. Jeg er egentlig mest glad for at han hadde på seg en AC/DC skjorte. Det var utrolig fint og for meg betydde det mye. Onkel og kona hadde vært på konserten sammen i sommer. Det er sånn han var, det er sånn han skal huskes.
Jeg kunne skrevet side opp og side ned om både onkel, hvor tungt dette er og hva han betydde for meg og alle andre, men jeg tror jeg stopper her.
Hvil i fred, Ketil.
Brått og brutalt – urett og sårt.
Det er alltid sårt å miste noen man er glad i, men dette var bare ufattelig trist og utrolig meningsløst. På onsdag reiste vi utover for å se han. Jeg ville egentlig ikke bli med inn, men jeg ville ikke at pappa skulle gå inn alene heller. Det var uvirkelig å se han i kista, se kroppen hans ligge der urørlig og vite at han ikke er mer. Vi sto der lenge, litt for lenge for min del, men i ettertid er jeg glad jeg gjorde det. Jeg er egentlig mest glad for at han hadde på seg en AC/DC skjorte. Det var utrolig fint og for meg betydde det mye. Onkel og kona hadde vært på konserten sammen i sommer. Det er sånn han var, det er sånn han skal huskes.
Jeg kunne skrevet side opp og side ned om både onkel, hvor tungt dette er og hva han betydde for meg og alle andre, men jeg tror jeg stopper her.
Hvil i fred, Ketil.
søndag 18. oktober 2009
18.10
For en underlig dag dette har vært så langt. Tiden har virkelig flydd uten at jeg føler jeg har fått gjort så mye. Men noe har jeg vel gjort? Joda. Jeg har ryddet og vasket litt. Jeg har til og med lagd ordentlig middag til meg selv for første gang på lenge, kjenner jeg er litt stolt over akkurat den. Jeg liker søndager. Alt er så rolig, ingenting haster og man kan være så tiltaksløs som man bare gidder, det er jo søndag! Helgen har forsåvidt vært veldig fin også. Jeg fikk tilbringt litt kvalitetstid med min lillesøster, vi dro på shopping, jeg fikk beskjed om å tegne én tegning til henne og jeg fikk mange fine tilbake. Sånt er alltid koselig. I går kveld ble det bursdagsfeiring hos en kompis, enormt morsomt å treffe igjen folk jeg ikke har sett på mangemange år og bli kjent på nytt. Fantastisk bra kveld egentlig.
Jeg er derimot ikke så imponert over meg selv for tiden. Jeg føler jeg driter meg ut gang på gang, jeg har en tendens til å tenke for mye og gjøre ting komplisert. Følelser er bra, for all del. Men aller best når de er i balanse. Jeg får jobbe med det. I dag er det ganske kaldt her forresten. Jeg tror varmen i bygget har blitt skrudd av, men egentlig er det litt hyggelig å sitte under et ullpledd og drikke te. Skulle gjort det mye oftere, og lest dikt eller noe. Skrudd av pc, mobil og tv'en. Jeg er ikke et diktmenneske, men noe har jeg jo fått med meg. Rolf Jacobsen for eksempel:
Du er ikke annet enn Tid.
Tid klippet opp til et Du.
Stjernesløret knippet sammen
og målt opp til Dig,
et krysningspunkt, en liten
timestund som Dig.
En liten Tid er Du.
En bit av timer,
Du.
Det er det samme når og hvor Du er,
men Du er Tid
Rå, ufødt Tid fra ingensteder,
Du.
-Rolf Jacobsen
Noen dager har man bare ikke så mye å berette, og i dag er en slik dag.
Jeg er derimot ikke så imponert over meg selv for tiden. Jeg føler jeg driter meg ut gang på gang, jeg har en tendens til å tenke for mye og gjøre ting komplisert. Følelser er bra, for all del. Men aller best når de er i balanse. Jeg får jobbe med det. I dag er det ganske kaldt her forresten. Jeg tror varmen i bygget har blitt skrudd av, men egentlig er det litt hyggelig å sitte under et ullpledd og drikke te. Skulle gjort det mye oftere, og lest dikt eller noe. Skrudd av pc, mobil og tv'en. Jeg er ikke et diktmenneske, men noe har jeg jo fått med meg. Rolf Jacobsen for eksempel:
Du er ikke annet enn Tid.
Tid klippet opp til et Du.
Stjernesløret knippet sammen
og målt opp til Dig,
et krysningspunkt, en liten
timestund som Dig.
En liten Tid er Du.
En bit av timer,
Du.
Det er det samme når og hvor Du er,
men Du er Tid
Rå, ufødt Tid fra ingensteder,
Du.
-Rolf Jacobsen
Noen dager har man bare ikke så mye å berette, og i dag er en slik dag.
tirsdag 13. oktober 2009
onsdag 30. september 2009
Midt i uka
...og jeg blogger? Hva skjer? Ikke så mye. Jeg har bare en ubeskrivelig trang til å dele en reklamefilm med dere. Jeg synes den er så nydelig, og derfor må jeg prakke den på alle andre også. Se og nyt!
Made By Norway - Aker
Fin, fin, fin!
Sånn ellers har denne uka vært omtrent slik:
- stefar ble veldig, veldig glad for tegning, jeg ble nesten flau.
- søndag var jeg nære en eplekake-overdose, om nom nom!
- var på kinodejt og så Jenta som lekte med ilden - knallfilm!
- jeg har lest av strømmen - helt alene! Go me!
- jeg har fryst og sittet inne med lue og ullsokker på...
- var på jobb i 11 timer i går, definitivt verdt det siden kurset var veldig interessant!
- fått tilbake telefonen min fra service - men de kunne ikke svare på hva som hadde skjedd annet enn at den var "testet og ok" nå. Samma kan det være, jeg slapp hvertfall å betale!
- endelig fått gjort noe jeg skulle gjort for lenge siden!
Og helt til slutt: jeg fryser fortsatt! Enten EIER jeg ikke blodomløp, eller så er det bare grisekaldt. (Jeg tipper på det siste).
søndag 27. september 2009
Søndagmårningblues?
Trøtt helg.
Elendig vær ute.
Æsj.
Dette har altså vært en særdeles trøtt og rolig helg. Litt skuffende, siden jeg egentlig hadde planer, men på en måte deilig å bare slappe helt av også. En ting er klart, DVD-spiller SKAL jeg skaffe meg snarest. Savner å kunne stikke å leie filmer, slenge kroppen i sofaen og bare koble ut. Ja, man kan laste ned, men siden jeg er for nærsynt til å kunne sitte i sofaen og se hva som foregår på dataskjermen så funker det dårlig.
Jeg er frøken tiltaks- og energiløs om dagen, noe som begynner å bli litt frustrerende. Jeg er fristet til å skylde på været, et vått, kaldt og surt Trøndelag gir ikke akkurat den energiboosten en sliten og trøtt sjel trenger. Kanskje det bare er overgangen til høsten som gjør meg slik? Merkelig det også, da jeg egentlig er stor fan av høst. Jeg elsker fargene, jeg elsker lukten av litt kaldere vær, jeg synes løv som faller er vakkert, og så er det jo det der med at man kan krølle seg sammen i sofaen med go’pleddet, tenne lys og sette seg ned med en god bok (i mitt tilfelle, pensumbøker) og høre regnet piske lett på vinduene.
Det er forresten under tre mnd til julaften. Akk, julaften. Det blir rart. Jeg hadde håpet lillebror skulle komme hjem, men det gjør han ikke. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg skal være hos mamma eller pappa, og på en måte sitter jeg og leker med ideen om å bare melde meg ut av julaften for i år. Av ulike årsaker forbinder jeg ikke jula med glede lenger. Kanskje – om jeg hopper over et år så kommer gleden tilbake? Mest sannsynlig blir det til at jeg biter tennene sammen, og feirer jul hos en av foreldreenhetene, spiser god mat og koser meg likevel.
Jaja, det er tross alt tre måneder til. Mye kan skje. Kanskje jeg til og med tenker på den dagen en dag jeg ikke er premenstruell, lav på energi og det regner småjævler ute.
Jaokei, for å ta en positivitetssjekk: Det ER søndag, det ER egentlig ikke så lenge til jeg skal besøke folk jeg savner, jeg HAR snart en mye bedre økonomi og jeg KAN endelig kjøpe meg den dvd-spilleren jeg stadig maser om. Goodie!
Mye forvirrer meg om dagen, mye gleder meg, mye sliter meg litt ut, men jeg nyter det faktisk. Jeg er fortsatt gira over å ha fått jobb, og her om dagen kom sjefen for den andre avdelingen jeg først søkte på innom for å ønske meg velkommen, og jeg kjente jeg ble så glad – så glad. Tross alt (litt) hans fortjeneste at jeg fikk komme inn på den avdelingen jeg sitter på nå. Kanskje noe i det der med at om man bare vil nok, så ordner det meste seg? I så fall VIL jeg ha sol, jeg vil ha bil (herregud som jeg savner å kjøre bil!), jeg vil ha påfyll av energi, jeg vil aldri være premenstruell igjen (humørsyk som DEI fjella), jeg vil ha gode ting, jeg vil bli flinkere til å lage mat og jeg vil reise bort et sted med en stykk søting. Nå kjenner jeg det ble vanskelig å stoppe her, for jeg vil nemlig mye annet også, men det er så kjedelig å røpe alt.
I dag er det bursdagsfeiring av min kjære stefar som står på agendaen. Jeg har tegnet en tegning jeg håper han kommer til å like, og sånn ellers skal man bare nyte dagen og forhåpentligvis har man ladet opp batteriene sine innen man kommer hjem og finner senga. Jeg skal hvertfall ta en kjapp opprydding her før jeg gjør noe annet, bare sånn at det blir litt hyggeligere å komme hjem senere i dag. Smart, syns du ikke?
Men hei, hva skuer mitt øye? Jeg ser sol! Nå steg humøret ca toogethalvttusen hakk her jeg sitter. Ut ut, fort fort!
Elendig vær ute.
Æsj.
Dette har altså vært en særdeles trøtt og rolig helg. Litt skuffende, siden jeg egentlig hadde planer, men på en måte deilig å bare slappe helt av også. En ting er klart, DVD-spiller SKAL jeg skaffe meg snarest. Savner å kunne stikke å leie filmer, slenge kroppen i sofaen og bare koble ut. Ja, man kan laste ned, men siden jeg er for nærsynt til å kunne sitte i sofaen og se hva som foregår på dataskjermen så funker det dårlig.
Jeg er frøken tiltaks- og energiløs om dagen, noe som begynner å bli litt frustrerende. Jeg er fristet til å skylde på været, et vått, kaldt og surt Trøndelag gir ikke akkurat den energiboosten en sliten og trøtt sjel trenger. Kanskje det bare er overgangen til høsten som gjør meg slik? Merkelig det også, da jeg egentlig er stor fan av høst. Jeg elsker fargene, jeg elsker lukten av litt kaldere vær, jeg synes løv som faller er vakkert, og så er det jo det der med at man kan krølle seg sammen i sofaen med go’pleddet, tenne lys og sette seg ned med en god bok (i mitt tilfelle, pensumbøker) og høre regnet piske lett på vinduene.
Det er forresten under tre mnd til julaften. Akk, julaften. Det blir rart. Jeg hadde håpet lillebror skulle komme hjem, men det gjør han ikke. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg skal være hos mamma eller pappa, og på en måte sitter jeg og leker med ideen om å bare melde meg ut av julaften for i år. Av ulike årsaker forbinder jeg ikke jula med glede lenger. Kanskje – om jeg hopper over et år så kommer gleden tilbake? Mest sannsynlig blir det til at jeg biter tennene sammen, og feirer jul hos en av foreldreenhetene, spiser god mat og koser meg likevel.
Jaja, det er tross alt tre måneder til. Mye kan skje. Kanskje jeg til og med tenker på den dagen en dag jeg ikke er premenstruell, lav på energi og det regner småjævler ute.
Jaokei, for å ta en positivitetssjekk: Det ER søndag, det ER egentlig ikke så lenge til jeg skal besøke folk jeg savner, jeg HAR snart en mye bedre økonomi og jeg KAN endelig kjøpe meg den dvd-spilleren jeg stadig maser om. Goodie!
Mye forvirrer meg om dagen, mye gleder meg, mye sliter meg litt ut, men jeg nyter det faktisk. Jeg er fortsatt gira over å ha fått jobb, og her om dagen kom sjefen for den andre avdelingen jeg først søkte på innom for å ønske meg velkommen, og jeg kjente jeg ble så glad – så glad. Tross alt (litt) hans fortjeneste at jeg fikk komme inn på den avdelingen jeg sitter på nå. Kanskje noe i det der med at om man bare vil nok, så ordner det meste seg? I så fall VIL jeg ha sol, jeg vil ha bil (herregud som jeg savner å kjøre bil!), jeg vil ha påfyll av energi, jeg vil aldri være premenstruell igjen (humørsyk som DEI fjella), jeg vil ha gode ting, jeg vil bli flinkere til å lage mat og jeg vil reise bort et sted med en stykk søting. Nå kjenner jeg det ble vanskelig å stoppe her, for jeg vil nemlig mye annet også, men det er så kjedelig å røpe alt.
I dag er det bursdagsfeiring av min kjære stefar som står på agendaen. Jeg har tegnet en tegning jeg håper han kommer til å like, og sånn ellers skal man bare nyte dagen og forhåpentligvis har man ladet opp batteriene sine innen man kommer hjem og finner senga. Jeg skal hvertfall ta en kjapp opprydding her før jeg gjør noe annet, bare sånn at det blir litt hyggeligere å komme hjem senere i dag. Smart, syns du ikke?
Men hei, hva skuer mitt øye? Jeg ser sol! Nå steg humøret ca toogethalvttusen hakk her jeg sitter. Ut ut, fort fort!
torsdag 24. september 2009
Kooookain og bollehorer!
Dagene mine består stort sett av jobb, søvn og sofakos for tiden. Jeg liker det! Hva har jeg sånn ellers bedrevet tiden med? Ikke spør, jeg glemmer så lett. Tiden går enormt fort og jeg husker ikke engang hva jeg spiste til frokost i morrest. Dement i en alder av 24 år, det er fint! Valget gikk i allefall helt feil retning, men det gidder man ikke syte om - ennå. Tro meg, det kommer helt sikkert!
Jeg har det i det minste bra! Og jeg ler så jeg omtrent dør litt på meg av disse to:
Jeg har det i det minste bra! Og jeg ler så jeg omtrent dør litt på meg av disse to:
mandag 14. september 2009
Mye rart om mye smart
Det var det der berømte kaninhullet da. Jeg tror jeg falt ned i det igjen? Noen ganger glemmer jeg å oppdatere bare. Jeg glemmer i det hele tatt alt om denne siden. Kanskje på tide å legge den død. Alt skal liksom prøves, og jeg har aldri drept en blogg før, så det er vel på tide? Samtidig liker jeg jo å skrive, og det er fantastisk deilig å være litt ego noen ganger også. Me. Får. Sjå… M-hm.
Uansett. Jeg har nyheter! Jeg har (endelig) fått meg fulltidsjobb! Hurraformeg! Jeg ble en smule deprimert da jeg ikke fikk den jobben jeg søkte på sist (fikk en annen en, men det er kun tilkalling + helgejobbing, dvs ikke bra nok) og trodde løpet var kjørt og at jeg nå virkelig måtte begynne å snuse på en "bak-kassa-på-Rema1000" type jobb, som jeg virkelig ikke ville ha. Men så ble jeg kalt inn på nytt intervju, og to dager etter fikk jeg en telefon om at "du starter på mandag"! Gjett om det var ei som brått ble superlykkelig? Snakk om flaks! Akkurat i det jeg holder på å gi opp hele skiten og bare emigrerer nedover til ett eller annet land med behov for en engelsklærer (doh!), så løser ting seg helt plutselig! Er så glad, så glad! Ikke minst skal det bli veldig godt å komme inn i en ny hverdagsrutine. Jeg tror jeg trenger det nå, etter å ha hatt alt for mye tid til å kjede vettet av meg selv (og andre).
Jeg har faktisk hatt min første arbeidsdag i dag, det var virkelig dritskummelt, men også utrolig gøy. Virker som en morsom gjeng jeg skal sitte med, og når jeg bare kommer inn i det tror jeg at jeg kommer til å trives bra! Eneste jeg ikke helt liker er at her snakker vi ordentlig stort og åpent og bittepittelitt skummelt kontorlandskap med mange forskjellige team, og tro det eller ei - ingen skillevegger! Det var litt (nei, mye! for hvor skal jeg liksom henge opp bilder av bikkja jeg ikke har?) skuffende, men man har i det minste noen å glane på dersom man skulle få tid til å kjede seg.
Hva mer? Jo, jeg så Rottenetter, den der norske filmen som hadde den kule markedsføringskampanjen via et spill på facebook. Vel, den sugde skikkelig! Filmen altså. Heldigvis så jeg den ikke alene, og heldigvis var vi to om å synes filmen var dårlig, så kvelden ble likevel reddet. Makan til drittfilm er det lenge siden jeg har sett. Jeg vil tørre å påstå at slike type filmer ene og alene er grunnen til at jeg lenge har vært skeptisk til å se norske filmer (det finnes unntak, helt klart!). Lys, lyd, skuespillerprestasjoner (eventuelt mangel på) og handlingen i det hele tatt var elendig, og minte mer om et 80talls eksperimentelt prosjekt som virkelig slo feil. Synd, for spillet var morsomt og jeg hadde litt forhåpninger til filmen. Uhm, nok sagt. Ja, det hender jeg blir litt engasjert. Inglourious Basterds derimot? Der snakker vi film! Col. Hans Landa og Lt. Aldo Raine er mine nye helter! Geniale karakterer, spilt av gode skuespillere. Herlich, herlich!
For å hoppe over på noe helt annet: Forrige uke var litt rar. September er nemlig en måned jeg har gruet meg til en stund. Rett og slett fordi bestefar hadde bursdag den 08, og at for første gang skulle jeg ikke ringe og prate med han. Jeg har alltid ringt han på bursdagen hans, og han var alltid like glad for at jeg ringte. I år.. ingenting. Veldig merkelig. Den 08.september vil for meg alltid være savne-bestefar-dagen, men i grunn fint med slike dager også.
Apropos familie, på fredag hadde jeg besøk av mitt 11 år gamle søskenbarn. Den gutten er så utrolig morsom, livlig og kjapp i replikken at jeg bare måper av beundring til tider. "Hææ? Hva sa du, sa du?". Ikke minst har gutten en helt fantastisk musikksmak, og jeg gikk fra å være hans "2.kuleste søskenbarn" til å dele førsteplassen med det desidert kuleste søskenbarnet på to timer, kun fordi vi har ganske lik musikksmak. Haha, han er så skjønn. Sånt varmer! På kvelden dro jeg til mamma og jaggu ble det ikke en skikkelig kosehelg med god mat, vin, filmer og total avslapping. Deilig!
Vel, siden jeg har forhåndsstemt og slipper å stresse med akkurat det i dag, tenker jeg det blir middag, og å bare benke seg foran tv’en og krysse fingrene for at valget går den veien JEG vil, før jeg tar en tidlig kveld. Gleder meg enormt til å komme på jobb i morgen kjenner jeg, sååå herlig!
Uansett. Jeg har nyheter! Jeg har (endelig) fått meg fulltidsjobb! Hurraformeg! Jeg ble en smule deprimert da jeg ikke fikk den jobben jeg søkte på sist (fikk en annen en, men det er kun tilkalling + helgejobbing, dvs ikke bra nok) og trodde løpet var kjørt og at jeg nå virkelig måtte begynne å snuse på en "bak-kassa-på-Rema1000" type jobb, som jeg virkelig ikke ville ha. Men så ble jeg kalt inn på nytt intervju, og to dager etter fikk jeg en telefon om at "du starter på mandag"! Gjett om det var ei som brått ble superlykkelig? Snakk om flaks! Akkurat i det jeg holder på å gi opp hele skiten og bare emigrerer nedover til ett eller annet land med behov for en engelsklærer (doh!), så løser ting seg helt plutselig! Er så glad, så glad! Ikke minst skal det bli veldig godt å komme inn i en ny hverdagsrutine. Jeg tror jeg trenger det nå, etter å ha hatt alt for mye tid til å kjede vettet av meg selv (og andre).
Jeg har faktisk hatt min første arbeidsdag i dag, det var virkelig dritskummelt, men også utrolig gøy. Virker som en morsom gjeng jeg skal sitte med, og når jeg bare kommer inn i det tror jeg at jeg kommer til å trives bra! Eneste jeg ikke helt liker er at her snakker vi ordentlig stort og åpent og bittepittelitt skummelt kontorlandskap med mange forskjellige team, og tro det eller ei - ingen skillevegger! Det var litt (nei, mye! for hvor skal jeg liksom henge opp bilder av bikkja jeg ikke har?) skuffende, men man har i det minste noen å glane på dersom man skulle få tid til å kjede seg.
Hva mer? Jo, jeg så Rottenetter, den der norske filmen som hadde den kule markedsføringskampanjen via et spill på facebook. Vel, den sugde skikkelig! Filmen altså. Heldigvis så jeg den ikke alene, og heldigvis var vi to om å synes filmen var dårlig, så kvelden ble likevel reddet. Makan til drittfilm er det lenge siden jeg har sett. Jeg vil tørre å påstå at slike type filmer ene og alene er grunnen til at jeg lenge har vært skeptisk til å se norske filmer (det finnes unntak, helt klart!). Lys, lyd, skuespillerprestasjoner (eventuelt mangel på) og handlingen i det hele tatt var elendig, og minte mer om et 80talls eksperimentelt prosjekt som virkelig slo feil. Synd, for spillet var morsomt og jeg hadde litt forhåpninger til filmen. Uhm, nok sagt. Ja, det hender jeg blir litt engasjert. Inglourious Basterds derimot? Der snakker vi film! Col. Hans Landa og Lt. Aldo Raine er mine nye helter! Geniale karakterer, spilt av gode skuespillere. Herlich, herlich!
For å hoppe over på noe helt annet: Forrige uke var litt rar. September er nemlig en måned jeg har gruet meg til en stund. Rett og slett fordi bestefar hadde bursdag den 08, og at for første gang skulle jeg ikke ringe og prate med han. Jeg har alltid ringt han på bursdagen hans, og han var alltid like glad for at jeg ringte. I år.. ingenting. Veldig merkelig. Den 08.september vil for meg alltid være savne-bestefar-dagen, men i grunn fint med slike dager også.
Apropos familie, på fredag hadde jeg besøk av mitt 11 år gamle søskenbarn. Den gutten er så utrolig morsom, livlig og kjapp i replikken at jeg bare måper av beundring til tider. "Hææ? Hva sa du, sa du?". Ikke minst har gutten en helt fantastisk musikksmak, og jeg gikk fra å være hans "2.kuleste søskenbarn" til å dele førsteplassen med det desidert kuleste søskenbarnet på to timer, kun fordi vi har ganske lik musikksmak. Haha, han er så skjønn. Sånt varmer! På kvelden dro jeg til mamma og jaggu ble det ikke en skikkelig kosehelg med god mat, vin, filmer og total avslapping. Deilig!
Vel, siden jeg har forhåndsstemt og slipper å stresse med akkurat det i dag, tenker jeg det blir middag, og å bare benke seg foran tv’en og krysse fingrene for at valget går den veien JEG vil, før jeg tar en tidlig kveld. Gleder meg enormt til å komme på jobb i morgen kjenner jeg, sååå herlig!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
